Når veien til morsrollen setter spor i helsen

Når veien til morsrollen setter spor i helsen

Når veien til morsrollen setter spor i helsen

Hver graviditet og reproduktiv utfordring kan etterlate både følelsesmessige og fysiske spor. Ny forskning viser at erfaringer som ufrivillig barnløshet, gjentatte spontanaborter eller dødfødsel ikke bare påvirker livet her og nå – de kan også gi signaler om kvinners hjernehelse og øke risikoen for hjerneslag senere i livet.

Lesetid

3 min lesing

Publisert

11. januar 2026

11. jan. 2026

når-morsrolen

når-morsrolen

Hver reise gjennom reproduktive utfordringer, enten det handler om ufrivillig barnløshet, gjentatte spontanaborter eller dødfødsel, bærer på både følelsesmessig og fysisk tyngde. Men forskningen viser at det ikke slutter der. Studier tyder på at disse erfaringene kan også gi signaler om kvinners hjernehelse og øke risikoen for hjerneslag senere i livet.

Ufrivillig barnløshet – en stille risikofaktor

En stor studie fra British Medical Journal viser at ufrivillig barnløshet (altså å ha forsøkt å bli gravid i minst ett år uten å lykkes) er koblet til en moderat økt risiko for hjerneslag. Tallene virker kanskje små, men hver prosent kan ha betydning for helsen over tid.

Når tap setter dypere spor

Kvinner som har opplevd tre eller flere spontanaborter, ser en tydelig høyere risiko. Risikoen for ikke-dødelig hjerneslag øker med rundt 35 %, mens dødelig hjerneslag nesten dobles. Dødfødsel har også en effekt: Kvinner som har opplevd dødfødsel, har rundt 30 % høyere risiko for ikke-dødelig slag.

Ulike typer slag

Forskerne fant at ufrivillig barnløshet og dødfødsel i hovedsak knyttes til ikke-dødelige iskemiske slag (blodpropp i hjernen) og dødelige hemoragiske slag (blødning i hjernen), mens gjentatte spontanaborter gir økt risiko for begge typer slag. Det viser at reproduksjonshistorien ikke bare handler om fruktbarhet, men også om fremtidig vaskulær helse (sunne blodårer/kar i kroppen).

Livsstil spiller også inn

Usunne vaner som røyking og fedme kan øke risikoen for graviditetstap og samtidig bidra til hjerneslag. Det understreker viktigheten av å se helheten i kvinners helse.

Hva dette betyr for kvinnehelse

Tidligere forskning viser at kvinner generelt har høyere risiko for hjerneslag enn menn og ofte dårligere utfall. Denne studien tyder på at en historie med gjentatte graviditetstap kan være en spesifikk risikofaktor. Dette er en observasjonsstudia, og kan derfor ikke bekrefte kausalitet (årsak), men den kan informere kvinner om å sjekke helsen sin. Tidlig oppfølging og gode vaner kan bidra til å identifisere og redusere risikoen.

Et rop om oppmerksomhet

Spontanaborter og ufrivillig barnløshet er allerede tungt å bære. At de også kan påvirke fremtidig helse, minner oss om at kvinnehelse må sees i et helhetsperspektiv. Kvinner med slike erfaringer bør få målrettet oppfølging i helsevesenet – på samme måte som blodtrykk og kolesterol sjekkes. Å snakke om disse temaene må bli like naturlig som andre helsesjekker.

 

  • Ufrivillig barnløshet: Å ha forsøkt å bli gravid i minst ett år uten å lykkes øker risikoen for ikke-dødelig hjerneslag.

  • Gjentatte spontanaborter: Tre eller flere tap gir høyere risiko for både ikke-dødelig og dødelig hjerneslag.

  • Dødfødsel: Kvinner som har opplevd dødfødsel har økt risiko for ikke-dødelig slag, og flere dødfødsler øker risikoen for dødelig slag.

  • Type slag: Ufrivillig barnløshet og dødfødsel: hovedsakelig ikke-dødelige iskemiske slag og dødelige hemoragiske slag

  • Gjentatte spontanaborter: økt risiko for begge typer slag

  • Livsstil: Røyking, fedme og andre usunne vaner kan øke risikoen ytterligere.

  • Betydning: Kvinner med reproduksjonshistorie som inkluderer tap eller infertilitet bør få målrettet oppfølging for å redusere fremtidig slagrisiko.

 

Kilder:
  • Liang C, Chung HF, Dobson AJ, Hayashi K, van der Schouw YT, Kuh D, Hardy R, Derby CA, El Khoudary SR, Janssen I, Sandin S, Weiderpass E, Mishra GD. Infertility, recurrent pregnancy loss, and risk of stroke: pooled analysis of individual patient data of 618 851 women. BMJ. 2022 Jun 22;377:e070603.

  • Yoon CW, Bushnell CD. Stroke in Women: A Review Focused on Epidemiology, Risk Factors, and Outcomes. J Stroke. 2023 Jan;25(1):2-15. 

  • Vangen-Lønne AM, Wilsgaard T, Johnsen SH, Carlsson M, Mathiesen EB. Time trends in incidence and case fatality of ischemic stroke: the Tromsø study 1977-2010. Stroke. 2015 May;46(5):1173-9.

Del denne posten

Aleksandra er folkehelselege og forsker med en Ph.d. innen kvinnehelse, med over 15 års erfaring fra både nasjonal og internasjonal forskning. Hennes personlige erfaring med svangerskapsforgiftning har gjort henne til en tydelig stemme for å gjøre vitenskap nyttig og tilgjengelig for kvinner i alle livsfaser.

Del denne posten

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få beskjed når vi publiserer nye artikler. Kvalitetssikret innhold, rett i innboksen din. Ingen støy, bare relevant kunnskap.

Hold deg oppdatert på ny kunnskap og forskning innen kvinnehelse

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få beskjed når vi publiserer nye artikler. Kvalitetssikret innhold, rett i innboksen din. Ingen støy, bare relevant kunnskap.

Hold deg oppdatert på ny kunnskap og forskning innen kvinnehelse

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få beskjed når vi publiserer nye artikler. Kvalitetssikret innhold, rett i innboksen din. Ingen støy, bare relevant kunnskap.

Hold deg oppdatert på ny kunnskap og forskning innen kvinnehelse

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få beskjed når vi publiserer nye artikler. Kvalitetssikret innhold, rett i innboksen din. Ingen støy, bare relevant kunnskap.