En ny «straff» for kvinner
Begrepet «barnestraff» er godt kjent: Kvinner taper inntekt og karrieremuligheter når de får barn. Men hva skjer i den andre enden av livet? Fire år etter en overgangsalderdiagnose har norske kvinner i snitt opptil ti prosent lavere inntekt enn før.
Det skyldes ikke manglende arbeidsvilje, men symptomer som hetetokter, søvnproblemer, depresjon og kognitiv svikt. Mange klarer ikke stå i full jobb. Resultatet blir færre arbeidstimer, mer sykefravær – og ofte en tidligere exit fra arbeidslivet.
For kvinner uten høyere utdanning er nedgangen størst. De har gjerne mindre fleksible jobber, færre rettigheter og lavere innflytelse. Dermed rammer overgangsalderen hardest der det allerede er mest sårbart.
Konsekvenser for lokalsamfunn
Når kvinner i 50-årene presses ut av arbeidslivet, mister lokalsamfunn mer enn skatteinntekter. Vi mister erfarne fagfolk i helse, skole, omsorg og næringsliv. Vi mister frivillige som driver idrettslag og foreninger. Vi mister omsorgspersoner som ofte både støtter voksne barn og hjelper aldrende foreldre.
Studien viser også at flere kvinner blir uføre etter en overgangsalderdiagnose, nesten fem prosent flere mottar uføreytelser i årene etter. Kostnaden blir dermed både privat og offentlig.
Helsevesenets rolle
Overgangsalderen gir et kortvarig hopp i legebesøk, men den største endringen er økt bruk av medisiner, særlig hormonbehandling (HRT) og antidepressiva.
En svensk erfaring peker seg ut: Etter at et TV-program om overgangsalderen ble sendt i 2018, økte både diagnoser og behandlingsbruk. Kvinner som fikk raskere hjelp, tapte også mindre inntekt. Det viser hvor mye tilgang på kunnskap og behandling kan bety, ikke bare for helse, men også for økonomi.
Mer enn økonomi
Studien peker også på små, men interessante utslag i familieliv, blant annet en liten nedgang i skilsmisser etter en overgangsalderdiagnose. Kanskje gir diagnosen større forståelse, kanskje handler det om økonomi. Uansett minner det oss om at overgangsalderen påvirker relasjoner, familier og lokalsamfunn, ikke bare kroppen.
Norge må handle
Overgangsalderen rammer halvparten av befolkningen, men har lenge vært en blindflekk i norsk helse- og arbeidslivspolitikk. Nå har vi tall som viser at prisen for passivitet er høy, både for kvinner og for samfunnet.
Tiltakene er klare
Bedre helsetilbud – rask tilgang til fastlege, gynekolog og moderne behandling, uten økonomiske barrierer.
Informasjonskampanjer – åpenhet og kunnskap reduserer stigma, hjelper kvinner å gjenkjenne symptomer tidlig og sikrer at leger tar dem på alvor.
Sosial utjevning – særlig kvinner i fysisk krevende jobber må prioriteres. Her er helse- og inntektstapet størst.
Å gjøre overgangsalderen synlig er ikke særinteressepolitikk. Det er en investering i likestilling, arbeidskraft og sosial bærekraft.
Når kvinner i midtlivet får støtte til å håndtere overgangsalderen, vinner hele Norge.
Hvorfor er det viktig?
Symptomer kan gjøre det vanskelig å stå i full jobb og bidra til sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet.Nøkkeltall fra studien:
Inntekten til norske kvinner faller med opptil 10 % fire år etter en overgangsalderdiagnose.
Nesten 5 % flere mottar uføretrygd i årene etter diagnosen.
Kvinner uten høyere utdanning rammes hardest.
Mulige løsninger:
Bedre helsetilbud og tilgang til moderne behandling
Informasjonskampanjer som reduserer stigma
Tiltak rettet mot kvinner i fysisk krevende yrker
