Tenk deg at du er kvinne. Du er ute og gjør helt vanlige hverdagsærender: handler, går til bussen, kanskje på vei hjem fra jobb. Så skjer det utenkelige: hjertet ditt stopper brått (forhåpentligvis skjer det aldri, men la oss tenke tanken). Da er du dessverre litt mer uheldig enn om du var mann. Studie viser at kvinner har rundt 10 prosent lavere sannsynlighet for å få HLR fra personer som er til stede. Det kan også bety lavere sjanse for å overleve.
Forskere har funnet at kvinner sjeldnere enn menn får livreddende hjerte-lungeredning (HLR) når hjertestans skjer utenfor sykehus. For kvinner i alderen 20-60 år, altså mange som lever aktive liv, kanskje med barn, jobb og familie – er dette noe å kjenne til.
Hva forskning sier om kjønnsforskjeller i livreddende førstehjelp?
Flere internasjonale analyser viser at ved plutselig hjertestans utenfor sykehus, er det mindre sannsynlig at kvinner får hjerte- og lungeredning (HLR) fra tilskuere enn menn.
En av forklaringene som pekes på: mange HLR-dukker (manikiner) som benyttes i øvelser, er utformet uten kvinnelig anatomi (for eksempel uten bryster), og dermed kan opplæringen bli mindre realistisk for situasjoner der ofret er kvinne.
Hvorfor skjer det?
En mulig forklaring kan være at mange vegrer seg for å begynne HLR på en kvinne fordi de er usikre på hva de skal gjøre. Forskning peker på flere mulige årsaker:
Frykt for «å gjøre noe galt»: Noen tilskuere frykter at de kan bli mistenkt for upassende berøring hvis de gir brystkompresjon på en kvinne.
Bevisst eller ubevisst antakelse: At kvinner sjeldnere får hjertestans offentlig, eller at tilskuere feil oppfatter situasjonen som noe annet enn hjertestans fordi pasienten er kvinne.
Opplæring og treningsverktøy: Når man bruker manikiner uten anatomiske kjennetegn som bryster, kan det påvirke hvordan man bli komfortabel med å håndtere kvinner i en nødsituasjon.
Når det virkelig gjelder – hva kan du gjøre?
For deg som kvinne, og også for de rundt deg, er det viktig å vite at:
Hvis du er vitne til at noen faller om med hjertestans, så gjelder samme regel uansett kjønn: ring 113, start brystkompresjoner raskt.
Selv om du synes det er skremmende eller ukomfortabelt å hjelpe – situasjonen er svært tid-kritisk, og hjelpen kan bety forskjellen mellom liv og død.
Om du har mulighet, delta på HLR-kurs og kanskje spør instruktøren: «Hvordan trener vi på HLR når offeret er kvinne?» Det kan bidra til at flere føler seg trygge på å hjelpe.
Hva gjør forskerne?
Forskere jobber med å:
Øke bevisstheten om at kvinner får dårligere hjelp ved hjertestans.
Evaluere om HLR-trening som inkluderer manikiner med kvinnelig anatomi kan redusere kjønnsforskjellen i hvem som får hjelp.
Oppfordre opplæringsinstitusjoner og utstyrsprodusenter til å sørge for mer mangfold – slik at både kvinner og menn blir trent på realistiske scenarioer.
Kort oppsummert
Kvinner som får hjertestans utenfor sykehus, har lavere sannsynlighet for å få livreddende HLR fra tilskuere enn menn. En mulig medvirkende årsak er at HLR-trening ofte skjer med manikiner uten kvinnelige kroppstrekk, noe som kan svekke beredskap og trygghet hos dem som skal hjelpe. Det betyr at både opplæring og holdninger trenger et løft, slik at alle - uansett kjønn, får like gode sjanser til hjelp når det virkelig gjelder.
Kilde
1. The Conversation. (2023, oktober 16). Women are less likely to receive bystander CPR than men – training on manikins with breasts could help. The Conversation. Last accessed November 2025, from: https://theconversation.com/women-are-less-likely-to-receive-cpr-than-men-training-on-manikins-with-breasts-could-help-242702
2. Munot S, Bray JE, Redfern J, Bauman A, Marschner S, Semsarian C, Denniss AR, Coggins A, Middleton PM, Jennings G, Angell B, Kumar S, Kovoor P, Vukasovic M, Bendall JC, Evens T, Chow CK. Bystander cardiopulmonary resuscitation differences by sex - The role of arrest recognition. Resuscitation. 2024 Jun;199:110224.
