Solen – vår gode venn og vår skjulte fiende
Solen gir oss energi, D-vitamin og den deilige følelsen av sommer. Men hver gang huden blir rød, har den fått en skade. Hver solbrenthet øker risikoen for føflekkskreft senere i livet – og det gjelder uansett alder.
Arv og hudtype spiller også en rolle. Personer med lys hud, rødt hår, mange føflekker eller nære slektninger med føflekkskreft bør være ekstra oppmerksomme.
Men viktigst av alt: det er mulig å forebygge.
Solkrem – vår daglige beskyttelse
Mange tror solkrem bare trengs på sydentur eller på de varmeste dagene. Men UV-stråling trenger gjennom både skyer og vindu – og skader kan oppstå selv på overskyede dager.
Slik bruker vi solkrem riktig:
Smør på 30 minutter før du går ut i solen
Bruk rikelig mengde – cirka én håndfull for hele kroppen
Smør på nytt hver 2.–3. time, og alltid etter bading, svetting eller håndkletørking
Velg SPF (Sun Protection Factor) 30–50 med både UVA- og UVB-beskyttelse
Husk ørene, nakken, føttene og hodebunnen – steder mange glemmer
Selv om det kan føles masete, gjør denne enkle rutinen en enorm forskjell over tid.
Dropp solarium – huden glemmer aldri
Solarium utsetter huden for intens UV-stråling, mye sterkere enn vanlig sollys.
Det finnes ingen trygg mengde solarium, hver økt øker risikoen for føflekkskreft.
Forskning viser at personer som har brukt solarium før fylte 35 år, har over 50 % høyere risiko for å utvikle føflekkskreft senere i livet. Hudskadene bygger seg opp over tid, og huden glemmer aldri.
Små grep som gjør stor forskjell.
Forebygging handler ikke om å unngå solen, men om å være smartere i solen.
Søk skygge midt på dagen, når solen står høyest (kl. 11–15)
Bruk solhatt, solbriller og lette klær som dekker skuldrene
Lær barna gode solvaner – barnehud er ekstra sårbar
Når vi gjør solbeskyttelse til en vane, blir det like naturlig som å pusse tenner.
Sjekk huden din – og stol på magefølelsen
De fleste tilfeller av føflekkskreft blir oppdaget av pasienten selv. Se etter forandringer – i størrelse, form, farge eller tekstur.
En enkel huskeregel er ABCDE:
A – Asymmetry: Føflekken er ikke symmetrisk
B – Border: Kantene er ujevne
C – Color: Flere farger i én føflekk
D – Diameter: Større enn 6 mm
E – Evolution: Endrer seg over tid
Ser vi noe som skiller seg ut, er det bedre å sjekke én gang for mye enn én gang for lite. Tidlig oppdagelse redder liv.
Hvor ofte bør vi undersøkes for føflekker?
For de fleste holder det å se over huden selv én gang i måneden – gjerne foran speilet, med god belysning. Ta bilder av føflekker du vil følge med på, slik at du lettere ser endringer over tid.
Har man mange føflekker, atypiske føflekker eller familiehistorie med føflekkskreft, bør man få årlig kontroll hos lege eller hudlege. Noen ganger anbefales oppfølging hvert halvår. Legen kan bruke et dermatoskop og eventuelt digital kartlegging av føflekker, slik at endringer kan oppdages tidlig.
Føflekkskreft i Norge
Over 2500 nye tilfeller hvert år
Norge har en av verdens høyeste forekomster av føflekkskreft
9 av 10 tilfeller kan helbredes ved tidlig oppdagelse
UV-stråling fra sol og solarium er de viktigste risikofaktorene
Solarium før 35 år øker risikoen med over 50 %
Bruk SPF 30–50, smør hver 2.–3. time og etter bading, svetting eller tørking
Har du mange føflekker eller familiær risiko – få årlig hudlegekontroll
Kilder
Kreftregisteret og Kreftforeningen
