Hjertet som mister takten
Hjertet vårt er som et orkester. Når alt fungerer, slår det i jevn rytme – taktfast og stabilt. Ved hjerteflimmer mister hjertet denne rytmen. De elektriske signalene i hjertets forkamre går litt i surr, og i stedet for å slå regelmessig begynner hjertet å flimre og slå ujevnt.
Det kan kjennes som hjertebank, uro i brystet, tung pust eller at vi blir fortere slitne. Noen merker nesten ingenting, mens andre får store plager.
Mange blir faktisk overrasket når diagnosen stilles, fordi hjerteflimmer ofte ikke merkes tydelig. Ofte oppdager vi det først når vi tar et EKG – en enkel måling av hjertets elektriske aktivitet.
Visste du at...?
Noen ting kan faktisk trigge episoder med hjerteflimmer. Et eksempel er uttørking (dehydrering). Hvis vi blir for tørre, kan hjertet lettere komme ut av rytme.
Kaffe, te og alkohol virker vanndrivende. Drikker vi mye av dette uten å erstatte væske, kan det øke risikoen for flimmeranfall.
Det betyr ikke at man aldri kan kose seg med kaffe, te eller et glass vin, men vi bør være oppmerksomme og balansere det med vann og væskeinntak.
Ikke dødelig, men kan gi komplikasjoner
Hjerteflimmer i seg selv er ikke en dødelig sykdom. Mange lever lenge og godt med det. Men dersom det ikke blir oppdaget eller behandlet, kan det gi alvorlige følgetilstander:
Hjertet kan etter hvert bli svekket og utvikle hjertesvikt.
Ujevn rytme kan gjøre at blodet «stiller seg opp» i hjertet, og dermed øker risikoen for blodpropp og hjerneslag.
Det er derfor vi må ta hjerteflimmer på alvor, selv om det i seg selv ikke tar liv.
Alle skal utredes grundig
Har man fått påvist hjerteflimmer, skal man alltid henvises til en hjertelege. Der gjøres det en ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi).
Hvorfor er dette viktig?
For å utelukke om det finnes en underliggende hjertesykdom som har utløst flimmeret.
For å se om hjertet allerede har utviklet hjertesvikt.
For å vurdere hvilken behandlingsstrategi som passer best.
👉 Alle med hjerteflimmer får sin egen, individuelle behandlingsplan. To pasienter med samme diagnose kan altså få helt ulik behandling.
Behandling – fra medisiner til moderne inngrep
Når du får påvist hjerteflimmer, starter man som regel med medisiner. De kan:
redusere risikoen for blodpropp og hjerneslag
stabilisere hjerterytmen
holde pulsen nede
For mange fungerer dette godt, men ikke alltid. Når medisiner alene ikke er nok, finnes det flere andre muligheter:
Ablasjon – et moderne inngrep hvor legen går inn via blodårene og "svir bort" de områdene i hjertet som sender ut feil elektriske signaler. Målet er å få hjertet tilbake i normal rytme. For mange gir dette bedre livskvalitet og mindre behov for medisiner.
Elektrokonvertering – noen ganger må hjertet "nullstilles". Det gjøres ved å gi et kontrollert elektrisk støt under narkose, som får hjertet tilbake til normal rytme.
Behandlingen skreddersys til hver enkelt. Noen klarer seg fint med medisiner, andre får best hjelp av ablasjon eller elektrokonvertering.
En folkesykdom på fremmarsj
Hjerteflimmer blir stadig vanligere. Flere grunner spiller inn:
Vi lever lenger, og risikoen øker med alderen.
Høyt blodtrykk, overvekt og livsstilssykdommer bidrar.
Bedre diagnostikk gjør at flere blir oppdaget.
I dag har over 100 000 nordmenn hjerteflimmer – og tallet stiger.
Hva kan vi gjøre selv?
Det finnes heldigvis gode tiltak:
Regelmessig fysisk aktivitet
Mindre alkohol
Røykeslutt
Kontroll på blodtrykk og vekt
God væskebalanse – husk å drikke nok vann, særlig hvis vi drikker kaffe, te eller alkohol.
Ta signalene på alvor
Opplever vi plutselig hjertebank, uregelmessig puls, tungpust eller at vi lett blir slitne, bør vi ta en sjekk hos lege. Det kan være hjerteflimmer – og jo tidligere det oppdages, desto bedre kan vi forebygge komplikasjoner og gi bedre livskvalitet.
Fakta om hjerteflimmer
Hva er det?
Uregelmessig hjerterytme som oppstår når hjertets forkamre flimrer i stedet for å trekke seg sammen normalt.Symptomer
Hjertebank, ujevn puls, tungpust, svimmelhet eller tretthet. Noen merker nesten ingenting.Hvorfor er det viktig?
Hjerteflimmer øker risikoen for blodpropp og hjerneslag.Risikofaktorer
Høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom, diabetes, overvekt, høy alder, søvnapné og mye alkohol.Diagnose
Avdekkes oftest med EKG (elektrokardiogram).Behandlingen av hjerteflimmer er ulik for alle.
Kilder
2024 European Society of Cardiology Guidelines for the management of atrial fibrillation
