Et vanskelig problem i fertilitetsforskningen
For mange kvinner som ønsker barn, kan veien til graviditet være krevende. IVF, eller prøverørsbehandling, hjelper mange, men for dem som ikke har egne egg, finnes det i dag få alternativer – bortsett fra å bruke donoregg.
Derfor har forskere i flere år forsøkt å utvikle måter å lage eggceller på i laboratoriet. Til nå har dette kun lyktes i dyreforsøk, men i en ny studie publisert i Nature Communications viser forskere ved Oregon Health & Science University at det også kan være mulig hos mennesker.
Fra hud til egg
Forskerteamet, ledet av Shoukhrat Mitalipov, brukte en metode kalt somatisk cellekjerneoverføring (SCNT), kjent fra kloningen av sauen Dolly i 1996. Forskerne fjernet cellekjernen fra donoregg og satte inn cellekjernen fra hudceller.
Utfordringen er at hudceller har 46 kromosomer, mens eggceller normalt bare har 23. For å løse dette utviklet forskerne en ny prosess de kaller mitomeiose, en blanding av to typer celledeling. Denne prosessen fikk cellene til å halvere kromosomtallet og oppføre seg mer som eggceller.
Av 82 slike «kunstige» egg klarte forskerne å befrukte fem med sædceller, og de utviklet seg til blastocyster (et tidlig embryo-stadium) – før forsøket ble avsluttet.
Store utfordringer gjenstår
Selv om resultatene er lovende, er metoden langt fra klar til bruk. Mange av eggene utviklet seg ikke normalt, og forskerne hadde liten kontroll over hvilke kromosomer som ble beholdt eller fjernet. Dette kan føre til alvorlige feil i genmaterialet.
Flere forskere kaller arbeidet «et bemerkelsesverdig fremskritt», men påpeker at veien til en trygg og pålitelig metode er lang.
Forskerne selv understreker at dette ikke er et steg mot kloning av mennesker, men en utforskning av hvordan egg dannelse faktisk fungerer – et felt det fortsatt finnes mange kunnskapshull i.
Etiske spørsmål og framtidshåp
Selv om teknologien kan gi håp for kvinner med infertilitet, reiser den også vanskelige spørsmål: Hvem skal ha tilgang til slik behandling? Hvordan skal man håndtere eventuelle embryoer som skapes i forskningen? Og hvor går grensen mellom medisinsk hjelp og genetisk manipulering?
Mitalipov og kollegene hans sier at målet på sikt er å forstå og forbedre prosessen, ikke å bruke den klinisk nå. De ser det som et forskningsverktøy som kan lære oss mer om menneskelig reproduksjon og kanskje på sikt bidra til nye behandlingsmuligheter.
Fakta: Hva er gjort i studien?
Publisert i: Nature Communications (2024)
Forskningsmiljø: Oregon Health & Science University, USA
Metode: Somatisk cellekjerneoverføring (SCNT) – er en teknikk der forskere flytter cellekjernen for å lage en ny celle med samme arvemateriale- samme metode som ble brukt til å klone sauen Dolly
Ny prosess: “Mitomeiose” – får hudceller til å kvitte seg med halvparten av kromosomene, slik eggceller normalt gjør
Resultater: 82 eggceller ble laget, 5 utviklet seg til blastocyst-stadiet etter befruktning
Begrensninger: Høy feilrate i kromosomfordeling, lav utviklingsevne – ikke klart for bruk på mennesker
Neste steg: Forstå og forbedre prosessen; åpne etisk og offentlig debatt før eventuell klinisk bruk
Kilde:
Marti Gutierrez, N., Mikhalchenko, A., Shishimorova, M. et al. Induction of experimental cell division to generate cells with reduced chromosome ploidy. Nat Commun 16, 8340 (2025). https://doi.org/10.1038/s41467-025-63454-7
