Hva er SCAD?
SCAD står for spontan koronar arteriedisseksjon. Det betyr at det oppstår en sprekk i en blodåre som forsyner hjertet. Blodstrømmen kan stoppe opp – og resultatet blir et hjerteinfarkt.
Tenk på en hageslange som får en rift i veggen: vannet flyter ikke som det skal, og trykket endrer seg. Slik kan det også skje i hjertet.
Hvem rammes?
SCAD rammer særlig kvinner i 30–50-årene, ofte uten risikofaktorer som røyking eller høyt blodtrykk. Tilstanden kan også oppstå under svangerskap eller kort tid etter fødsel. Andelen av menn som får dette forekommer, men det er mye sjeldnere.
Symptomer du bør kjenne til
Symptomene på SCAD likner andre typer hjerteinfarkt og kan ofte misforstås som noe helt annet. Det vanlige er brystsmerter eller trykk i brystet som kan stråle ut i arm, rygg, kjeve eller nakke. Andre kan oppleve tungpust, kvalme eller svette. Mange kvinner tror først det kan være stress, angst eller muskelsmerter. Det er nettopp derfor det er ekstra vitkig å være oppmerksom.
Hvordan stilles diagnosen?
For å bekrefte SCAD brukes en undersøkelse kalt koronarangiografi, en røntgenundersøkelse av hjertets blodårer med kontrastvæske. Da kan legene se om det finnes en sprekk og hvor alvorlig den er.
Behandling og prognose
Den gode nyheten er at de fleste tilfeller gror av seg selv. Behandlingen er ofte medisiner som blodfortynnende og betablokkere. Stent eller bypass er sjelden nødvendig. Prognosen er som regel god.
Trening og rehabilitering
Etter SCAD anbefales gradvis opptrening, gjerne gjennom hjerterehabilitering. Det består en kombinasjon av fysisk aktivitet, rådgivning og støtte.
Lett kondisjonstrening som gåturer/tredemølle, sykling og svømming er ofte trygt. Å trene ≥ 150 minutter fordelt over 3 dager per uke med eventuelt økning til 300 minutter er trygt og anbefales.
Tunge løft, eksplosiv trening og veldig harde intervaller bør unngås I starten. Dette innebærer for eksempel roing, langrennski, fjelltur med tung sekk og høyintensitets intervalltrening. Styrke og motstandstrening (kroppsvekt, frivekter og vektmaskiner) 1-2 ganger per uke kan prøves hvis det har gått greit med kondisjonstreningsøktene. Det er imidlertid viktig at man unngår isometriske øvelser, eksplosive kraftbevegelser, CrossFit og lignende (26). Øvelser tilpasses den enkelte i samarbeid med lege og fysioterapeut.
SCAD og graviditet
Hos noen kvinner oppstår SCAD under eller etter svangerskap. Kroppen er da under ekstra belastning, og risikoen for tilbakefall er høyere. Mange fagmiljøer anbefaler derfor å være forsiktig med nye graviditeter.
Har du hatt SCAD og vurderer å få barn, bør du snakke med kardiologen din først. Noen kvinner får klar anbefaling om å unngå flere svangerskap. For andre, med mindre alvorlig sykdom og lav risiko, kan det etter nøye vurdering være mulig. Hvis man går videre med svangerskap, bør det skje med tett oppfølging av både kardiolog og fødselslege, gjerne på et spesialisert sykehus.
Husk dette
SCAD er en sjelden årsak til hjerteinfarkt, og rammer oftest unge kvinner.
Oppsøk hjelp raskt ved brystsmerter eller trykk i brystet.
De fleste med SCAD blir friske igjen med riktig oppfølging.
Graviditet krever ekstra vurdering og oppfølging.
Visste du at unge kvinner også kan rammes av hjerteinfarkt?
De fleste forbinder hjerteinfarkt med eldre menn. Men en sjelden sykdom – spontan koronar arteriedisseksjon (SCAD) – rammer oftest kvinner i 30–50-årene.
SCAD kan oppstå helt uten risikofaktorer
Symptomene likner på hjerteinfarkt og forveksles med stress eller angst
Sykdommen kan trigges av graviditet eller tiden etter fødsel
Den gode nyheten: De fleste blir friske igjen med riktig behandling og oppfølging.
Kilder
Kim ESH. Spontaneous coronary-artery dissection. New England Journal of Medicine.
2020;383:2358–70
