Arven av taushet
Jeg er født i 1961 og kan med rette si at jeg har vært med på en rasende utvikling i vår tidsalder. Vi vokste opp med etterkrigsgenerasjonen som aldri snakket noe om indre smerte. Nå skulle landet bygges opp med nye reformer og fremtidsutsikter. Min generasjon lærte ikke å lytte innover.
For en tid tilbake opplevde jeg noe mange kvinner kommer til å oppleve - kroppen sa stopp. Det ble en lengre periode med inaktivitet og uten energi hverken mentalt eller fysisk. Det føltes som en evighet hvor jeg brukte mye tid alene, men det var også en gave. For når kroppen stopper oss, tvinger den oss til å møte oss selv uten prestasjon, med mye tid til refleksjon.
Pliktens høye hastighet
Vi kvinner er utrolig dyktige til å få alt rundt oss til å fungere for våre barn, familier, vi har karrierer og vi har store forventninger til oss selv og lever i et samfunn som øker kravene i en altfor stor fart. Mental helse handler ikke lenger om å bare fungere. Den handler om å forankres i sine egne behov og for meg ble nedbremsingen en sakte men sikker overgang. Ikke et nederlag, men en justering i mine mønstre.
Fra gammel plikt til ekte driv
Jeg måtte kjenne etter: har mitt tempo vært for store krav til meg selv, og hva med mitt tempo nå? Hva er ekte driv – og hva er gammel plikt? Det mest spennende var når energien begynte å komme tilbake, så kom den annerledes. Ikke hektisk, men med større klarhet. Nå handler det om min kjerneidentitet som vil bygge noe som speiler hvem jeg er etter alle disse årene i en nådeløs bransje som frilanser i underholdningsbransjen og som mor, partner og karrierekvinne.
Evolusjon, regulering og det stille skiftet
Slik jeg har reflektert, så tror jeg ikke at nervesystemet vårt er designet for konstant kampmodus. Når vi regulerer oss selv – når vi gir rom for hvile, pust og bevegelse – tar vi bedre beslutninger. Da bygger vi mer bærekraftig og vi leder annerledes. Det er ikke svakhet. Det er evolusjon.
Nå ser vi at verden er i endring hvor gamle strukturer innen media, autoriteter, økonomi er i en sakte men sikker forandring. Dette er viktige signaler å ta til seg for her er det mye ny skaperkraft å hente. Min generasjon kvinner er ikke for gamle til å være med på å forme det nye. Tvert imot. Modne kvinner som er mentalt bevisste, regulerte og økonomisk selvstendige er en stille revolusjon. Vi trengs som forbilder med hele vår erfaring og mentale tyngde.
Kraften i klarhet
Den moderne kvinnens mentale helse handler ikke om å presse mer. Den handler om å lytte dypere, og noen ganger må vi vende blikket innover for å bygges riktigere opp. Når en kvinne reiser seg igjen, ikke fra plikt eller fra frykt, men fra indre klarhet - da bærer hun en kraft som ikke kan kopieres. Hun bygger fra erfaring i bevissthet og helhet. Og det er kanskje den sterkeste formen for lederskap vi har i vår tid.
Engelsk versjon av artikkelen finnes her
Flere personlige historier finner du her
