Hvor stor er risikoen?
Hos gravide er risikoen for blodpropp i venene (for eksempel i bena eller lungene) 0,8–2 per 1000 graviditeter. Risiko for blodpropp i arteriene (hjerte eller hjerne) er mye lavere.
De fleste gravide får aldri blodpropp, men en bekymringsfull trend de siste årene er økende tilfeller av lungeemboli, blodpropp i lungene, som er mer alvorlig enn blodpropp i bena.
Figur 1: Viser når i graviditeten blodproppen inntreffer med 0 som fødsel. Rød = blodpropp i lunger. Gul = blodpropp i bein.
Trenger alle blodfortynnende?
Nei. For de fleste gravide holder det med en sunn livsstil: holde seg i aktivitet, spise variert og drikke nok vann.
Blodfortynnende medisiner vurderes først og fremst hvis man:
Har hatt blodpropp tidligere
Har familiehistorie med mye blodpropp
Har en genetisk disposisjon eller sykdom som øker risikoen
Har hatt gjentatte spontanaborter med funn i blod eller morkake
I slike tilfeller vil gynekolog eller blodspesialist vurdere forebyggende behandling.
Hvilke medisiner brukes?
Til gravide anbefales lavmolekylært heparin (injeksjoner som Fragmin eller Klexane). De virker raskt og går fort ut av kroppen. Tablettene som finnes i dag brukes som regel ikke under graviditet da det mangler dokumentasjon på sikkerhet for fosteret.
Etter fødsel kan man fortsette med lavmolekylære injeksjoner, eller bruke klassikeren Marevan. De nyere tablettene (DOAK) anbefales foreløpig ikke.
Når starter og når slutter behandlingen?
Hvis du allerede går på blodfortynnende: Da byttes medisinen til lavmolekylært heparin så snart du blir gravid, og behandlingen fortsetter gjennom svangerskapet og i ukene etter fødsel.
Hos andre: Det kan være aktuelt å starte ved fødsel og fortsette i 6 uker, eller starte lavdose allerede tidlig i svangerskapet dersom risikoen er høy.
Dette vurderes individuelt av lege, ut fra balansen mellom blodpropprisiko og blødningsfare.
God planlegging gir trygghet
Selv om blodpropp kan være en alvorlig komplikasjon, er behandlingen trygg og godt dokumentert. Nøkkelen er god planlegging – særlig rundt fødsel, når kroppen både blør mer og har høyest risiko for å lage propper.
Med riktig oppfølging går det som regel helt fint.
Blodpropp i svangerskapet
Risiko: 0,8–2 per 1000 graviditeter
Vanligst i ben eller lunger
Høyest risiko: Siste trimester + 6 uker etter fødsel
Viktige risikofaktorer: Tidligere blodpropp, arvelig disposisjon, høy alder, overvekt, røyking, langvarig inaktivitet
Forebygging: Væske, mosjon, røykeslutt, vektkontroll
Medisin: Lavmolekylært heparin (injeksjon) brukes ved økt risiko
Vil du vite mer? Les om p-piller og blodpropp - hvor farlig er det egentlig?
Kilder
Philipson J et al. Incidence and time trends of pregnancy-related first-time venous thromboembolism: a 33-year Swedish birth registry study. Journal of Thrombosis and Haemostasis. August 2025.
Petersen EE et al. Vital signs: pregnancy-related deaths, United States, 2011-2015, and strategies for prevention, 13 States, 2013-2017 MMWR Morb Mortal Wkly Rep, 68 (2019), pp. 423-429
Abe K et al. Venous thromboembolism as a cause of severe maternal morbidity and mortality in the United States Semin Perinatol, 43 (2019), pp. 200-204
