P-piller og blodpropp – hvor farlig er det egentlig?

P-piller og blodpropp – hvor farlig er det egentlig?

P-piller og blodpropp – hvor farlig er det egentlig?

Da p-pillen kom på markedet på 1960-tallet, ble den hyllet som en revolusjon. Endelig fikk kvinner kontroll over egen fruktbarhet – og i tillegg lindret pillen menstruasjonssmerter og reduserte blødninger. Men ganske raskt dukket det opp bekymringer: noen kvinner fikk blodpropp, og enkelte mistet livet. På 1990-tallet kom flere store studier som bekreftet en økt risiko, og bruken gikk ned. Samtidig steg antallet uønskede graviditeter kraftig. P-pillen fikk et rykte som både redningsplanke og risikofaktor. Så hvor farlig er den egentlig?

Lesetid

3 min lesing

Publisert

15. oktober 2025

15. okt. 2025

Blodpropp

Blodpropp

Hva er risikoen for blodpropp?

I utgangspunktet er risikoen for blodpropp svært lav hos friske unge kvinner. Hos en kvinne i 20-årene som ikke bruker hormoner, er risikoen for venøs blodpropp (blodpropp i ben eller lunge) rundt 0,01 % over 10 år. Etter fylte 50 dobles risikoen naturlig.

Vanlige risikofaktorer er infeksjoner, kirurgi, traume, kreft, overvekt, immobilisering og hormonbehandling. Sjeldnere årsaker er blodsykdommer eller genetiske mutasjoner som øker risikoen.

P-piller – tallene som gjelder

For en ellers frisk kvinne er risikoen for blodpropp ved bruk av p-piller omtrent 0,05 % per år. Det betyr at 1 av 2000 kvinner rammes.

Men risikoen varierer:

  • Den er høyest de første 3–12 månedene etter oppstart eller bytte.

  • Den øker med høyere østrogendose og hvilken type gestagen pillen inneholder.

  • Har man en arvelig trombofili (arvelig mutasjon i gener som øker risikoen for blodpropp), kan risikoen bli svært høy (opptil 35 ganger økt ved den vanligste genmutasjonen – Faktor V Leiden).

Sammenlikning av arvelig trombofili

Dataene gjelder heterozygote defekter (et friskt og et sykt gen). Homozygote defekter medfører en betydelig høyere risiko for blodpropp, men er for sjeldne til å kunne påvises i befolkningsundersøkelser. Prevalensdataene er rapportert hos hvite voksne. FVL betyr faktor V Leiden; PGM, protrombingenmutasjon G20210A.

Hva bør man tenke på før oppstart?

Før du begynner på p-piller, er det lurt å gå gjennom:

  • Familiehistorie: Har noen i nær familie hatt blodpropp eller kjent genetisk disposisjon?

  • Egne risikofaktorer: Overvekt, røyking, langvarig stillesitting, nylig operasjon eller sykdom.

  • Alternative metoder: Det finnes både hormonfrie og mindre blodproppfremmende alternativer.

Små grep som reduserer risikoen

Hvis du velger p-piller, kan du selv gjøre noe for å redusere risikoen ytterligere:

  • Drikk godt med væske, spesielt i varmt vær.

  • Vær i bevegelse – særlig på lange fly- eller bilturer.

  • Slutt med røyk eller snus.

  • Oppretthold en sunn vekt og mosjoner jevnlig.

Så, hvor farlig er det?

For de aller fleste er risikoen svært lav. Grunnen til at temaet får så mye oppmerksomhet, er at p-piller brukes av millioner av kvinner. Selv en sjelden bivirkning blir merkbar når mange er eksponert.

P-piller gir en liten, men reell risikoøkning for blodpropp – særlig i starten og ved andre risikofaktorer. Samtidig gir de effektiv beskyttelse mot uønsket graviditet og har flere helsemessige fordeler.

👉 Konklusjon: P-piller er trygge for de fleste kvinner, men det er viktig å kartlegge risiko og være bevisst på kroppens signaler.

5 ting å vite om p-piller og blodpropp

  1. Lav risiko hos friske unge kvinner
    Uten p-piller er risikoen for blodpropp ca. 0,01 % over 10 år.

  2. Med p-piller øker risikoen litt
    Omtrent 1 av 2000 kvinner (0,05 %) får blodpropp hvert år.

  3. Høyest risiko i starten
    De første 3–12 månedene etter oppstart eller bytte gir størst risiko.

  4. Arv og livsstil spiller inn
    Genetiske faktorer (som Faktor V Leiden), overvekt, røyking og immobilitet øker risikoen betydelig.

  5. Forebygg med små grep
    Hold deg i bevegelse, drikk nok væske, unngå røyking/snusing og følg med etter operasjoner eller lange reiser.

Vil du vite mer? Les om Graviditet og blodpropp.

Kilder

Cameron C et al. Hormonal Contraception and Thrombotic Risk: A Multidisciplinary Approach. Pediatrics Volume 127, Number 2. Februar 2011. 

Del denne posten

Eirik er hematolog med en sterk lidenskap for forebyggende helse og fysisk aktivitet. Han har en egen evne til å gjøre medisinsk kunnskap forståelig og relevant i hverdagen, og kombinerer faglig tyngde med en jordnær formidling som inspirerer til å ta vare på egen helse.

Del denne posten

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få beskjed når vi publiserer nye artikler. Kvalitetssikret innhold, rett i innboksen din. Ingen støy, bare relevant kunnskap.

Du vil også like

Relaterte artikler

Hold deg oppdatert på ny kunnskap og forskning innen kvinnehelse

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få beskjed når vi publiserer nye artikler. Kvalitetssikret innhold, rett i innboksen din. Ingen støy, bare relevant kunnskap.

Hold deg oppdatert på ny kunnskap og forskning innen kvinnehelse

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få beskjed når vi publiserer nye artikler. Kvalitetssikret innhold, rett i innboksen din. Ingen støy, bare relevant kunnskap.

Hold deg oppdatert på ny kunnskap og forskning innen kvinnehelse

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få beskjed når vi publiserer nye artikler. Kvalitetssikret innhold, rett i innboksen din. Ingen støy, bare relevant kunnskap.